Tekst: Erling Jensen
Nu er det ferdig, det gilde hjem, som mange venter så såre. Gud signe dagen for alle dem, som her skal ferdes ad åre. Gud signe kveldens stille ro, så de kan glade smile, fordi de fikk sitt nye bo, et deilig Alders Hvile.

Dette var et av versene man kunne høre de fremmøtte sang den 16. oktober 1922 da Alders Hvile ble innviet på Storhaug. Alders Hvile kjøpte eiendommen i Storhaugveien 40 av Jacob Dreyer. Den eksisterende eldre trebygningen ble ombygd, og to nye to-etasjers trebygninger mot Nedstrandsgata ble oppført. Alders Hvile er eid av Stavanger Haandværkerstiftelse. Da den ble opprettet i 1859 var formålet å skaffe gamle værdige og trængende Haandverksmestre, deres Hustruer og Enker fri Bolig.

Mannen som sto bak ideen om en egen forening var garver John Johnsen. Han mente at håndverkerne måtte ta et felles løft for å bedre sine kår. På det første møtet møtte det omkring 50 håndverkere. Ideen til Johnsen slo godt an, og det ble valgt et styre på syv representanter til å utarbeide en videre plan for foreningen. Garver John Johnsen 14. februar 1859 ble samtlige av Stavangers håndverkere innkalt til møte i lokalet til Blåsenborg skole, også omtalt som fattigskolen på Blåsenborg. Her ble Håndverkernes Pensjonsforening i Stavanger stiftet med 94 medlemmer, og garver John Johnsen ble valgt som formann. Håndverkernes Pensjonsforening  ble opphevet i 1882 og omdannet til Stavanger Haandværkerstiftelse.

For å skaffe inntekter ble det anskaffet to likvogner. Vognene ble bygd av byens håndverkere etter tegning av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe. Vognene ble utleid, og medlemmene var pliktet å stille opp som bærere av likkistene. Dette var et arbeid som man pliktet å utføre, og man ble bøtlagt om man ikke utførte arbeidet. Senere ble det frivillig, og medlemmene fikk betaling. Denne utleievirksomheten ble en vesentlig del av inntektene helt frem til 1896 da vognene ble solgt til en av byens vognmenn, muligens vognmann Anders Olsen Svela.

I 1881 ble det første aldershjemmet bygd nord for Sandvigen skole. Bygningen ble finansiert med inntekter fra basarer, gaver og ved utleie av likvognene. Byggekostnadene var 24 487 kroner, og bygningen hadde plass til 19 beboere, åtte menn og elleve kvinner. Bygningen ble i 1917 solgt til Stavanger kommune for 45000 kroner.

I den nye bygningen på Storhaug ble det i 1933 innredet et kapell i underetasjen i det store tilbygget i mur. Kapellet ble innviet som kirke 2. juledag av Stavangers biskop. I dag har presten gudstjeneste første søndag i måneden for beboerne og menighetens innbyggere.

14. februar 1959 feiret Alders Hvile sitt 100-års jubileum. Det var da 62 beboere ved hjemmet, og den daglige ledelse ble utført av bestyrinne Sara Dybing, sykepleierske, kokke, seks pleiemedhjelpere og styrets sekretær.
I hjemmets hageanlegg ble det i 1938 oppført en byste av Andreas Bærem Olsen som var formann i styret i perioden 1921–1949. Bysten er utført av Ottar Espeland.

Alders Hviles Kvinneforening ble opprettet i 1905. I årenes løp har foreningen skjenket hjemmet større pengegaver, samt mange pynte- og bruksgjenstander.
I dag er det flere ansatte i hele og halve stillinger ved Alders Hvile. De ansatte består av styrer, nestleder, sykepleiere, hjelpepleiere, pleiemedhjelpere, kokker, kjøkkenpersonal, renholdere, vaktmester og aktivitør. 

Til hovedsiden